6 bærekraftshistorier å se i 2022 – fra løfter til handling

Publisert av Platon

Følgere: 0

Opprinnelig publisert på WRIs ressursinstitutt.
By Sadof Alexander

I disse enestående tidene er det mye usikkerhet om fremtiden. COVID-19-pandemien raser videre, effektene av klimaendringer merkes allerede over hele verden, og mennesker over hele planeten fortsetter å møte ulikhet. Og det er bare det som skjer på den globale scenen, for ikke å snakke om hvordan alle disse problemene påvirker hverandre. I denne raskt skiftende verden med historier som dukker opp og utvikler seg daglig, hvilke vil ha størst innvirkning på mennesker og planeten?

WRIs årlige Stories to Watch fremhever dette kritiske spørsmålet. Arrangementet er drevet av troen på at forståelsen av dagens mest presserende historier – og øyeblikkene som kan endre fortellingen – gir folk mulighet til å forme en mer bærekraftig verden.

I 19^th Årlig begivenhet, Stories to Watch 2022 fokuserer på et av de viktigste spørsmålene i dette tiåret med klimatiltak: Vil dette være året hvor ledere omsetter løfter til handling? I sin første gang som vert for arrangementet, vil WRIs president og administrerende direktør Ani Dasgupta utforske nylige forpliktelser og kommende øyeblikk som vil avgjøre om verden endelig vil komme på en mer bærekraftig vei.

Her er de seks mest kritiske spørsmålene for 2022, samt øyeblikkene og handlingene som vil bidra til å svare på dem:

1. Vil verdensledere handle på sine Net-Zero-forpliktelser?

De siste klimavitenskap tegner et klart bilde: verden er massivt på vei for å begrense global oppvarming til 1.5 grader C og unngå de verste konsekvensene av klimaendringer. Å nå dette målet er fortsatt mulig, men bare hvis verden når netto null karbondioksidutslipp innen midten av århundret.

Netto-null-forpliktelser har fått gjennomslag de siste årene. De COP26 klimatoppmøte på slutten av 2021 brakte ytterligere optimisme, med 81 land, hundrevis av selskaper og over tusen byer kommunisere netto-null forpliktelser innen slutten av toppmøtet. Imidlertid har mange av disse forpliktelsene blitt undersøkt på grunn av bekymringer om at de mangler troverdighet og ansvarlighet.

I år må ledere på tvers av sektorer støtte opp om sine forpliktelser med sterke handlinger. Et av de store spørsmålene er hva G20-landene representerer 75% av globale klimagassutslipp — vil gjøre for å gjøre fremskritt med sine mål foran COP27, inkludert om Kina vil styrke sine klimaforpliktelser for 2030 og om USA vil vedta Build Back Better Act. I tillegg vil dette året være vitne til om flere selskaper forplikter seg til null og finansinstitusjoner reduserer finansieringen av fossilt brensel.

2. Vil vi endelig få en jevn og rettferdig overgang fra kull til fornybar energi?

Energisektoren, spesielt dens nåværende avhengighet av kull, vil være en avgjørende faktor for verdens evne til å oppnå netto-null innen midten av århundret. Kull forårsaker 40 % av globale CO2-utslipp, noe som gjør den til verdens største kilde til CO2-utslipp.

Selv om det er klart at verden må gå bort fra kull, er dette ikke en enkel oppgave. Kull er ansvarlig for 25 % av globale energi, først og fremst for elektrisitet, og energibehovet har økt betydelig det siste tiåret. Samtidig, nesten 760 millioner mennesker rundt om i verden mangler fortsatt tilgang til elektrisitet, så etterspørselen vil sannsynligvis fortsette å vokse. I tillegg, 7 millioner arbeidere globalt arbeide med kull og vil bli påvirket av overgangen til ren energi. Å sikre at disse arbeiderne har opplæring og støttes ettersom kullnedgang vil være avgjørende.

2022 vil bidra til å avsløre om verden vil fortsette å gå fra kull til ren energi. Kritisk nok vil dette året avsløre om land vil følge opp sine forpliktelser om å avslutte kullfinansiering, inkludert de 39 landene som forpliktet seg til overgangen til ren energi på COP26. Dette året vil også vise om finansieringen av ren energi vil øke, om investeringer i el-nettet vil sikre en smidig overgang og om arbeidstakere vil få støtte i ren energiomstillingen.

3. Vil endringer i beslutningstaking og finans fremme klimarettferdighet?

Selv om klimaendringene påvirker hele verden, påvirker de ikke alle like mye. Klima forandringer uforholdsmessig påvirker ikke-rike land, til tross for at disse landene bidrar med en liten andel av de globale utslippene. Samtidig kan klimaendringene presse seg opp til 130 millioner flere mennesker i fattigdom innen 2030. Innenfor klimasårbare land er det lavinntektssamfunn – ofte marginalisert på grunn av systemiske ulikheter – som er mer sannsynlig å bli påvirket av de ekstreme værkatastrofene og ressursknapphet som forverres av klimaendringer.

Klimarettferdighet adresserer disse ulikhetene gjennom fire kritiske spørsmål om klimapåvirkning: Hvem påvirkes, hvem er ansvarlig, hvem har ressurser og hvem har makt? Og mens klimarettferdighet får mer oppmerksomhet, henger reelle endringer i ressurser og beslutningsmakt fortsatt etter. Et av de viktigste områdene er om støtten til lokalsamfunnene vil øke, i erkjennelse av at disse samfunnene ofte er best rustet til å finne og utvikle løsninger.

Endringer i beslutningsmakt og finans kan gjøre 2022 til et høydepunkt for klimarettferdighet. Disse skiftene bør inkludere støtte til lokalt ledet tilpasning og restaurering av økosystemet, finansiering for tap og skade fra klimaendringer, og en anerkjennelse av urfolks landrettigheter. Som med alle disse klimahistoriene, må ledere følge opp forpliktelsene til klimarettferdighet med meningsfull og effektiv implementering.

4. Blir 2022 året vi snur tidevannet mot avskoging?

2021 endte på en høy note for skog. COP26 var scenen for den største forpliktelsen for å stoppe avskogingen i historien, med 141 land som forplikter seg til å stoppe og reversere skogtapet og forringelsen innen 2030. Land og stiftelser lovet også 19.2 milliarder dollar for å beskytte og gjenopprette skoger, og finansinstitusjoner forpliktet seg til å eliminere avskoging fra sine porteføljer.

Selv om disse forpliktelsene er lovende, er avskoging fortsatt en vedvarende bekymring. I 2021, tropene mistet 12.2 millioner hektar med skogdekke, og bare en av tre tropiske hovedskoger i verden forblir en karbonvask. Dette skogtapet har ødeleggende konsekvenser, siden uten dem kan verden ikke begrense oppvarmingen til 1.5 grader C, for ikke å snakke om den enorme belastningen det har på mennesker og biologisk mangfold.

Forpliktelsene fra COP26 er sterke, men de er absolutt ikke de første. For at 2022 skal bli året som virkelig bryter syklusen av avskoging, må mye endres. Forbrukerland må stenge råvaremarkeder knyttet til avskoging, mens bedrifter må fjerne avskoging fra deres forsyningskjeder. I tillegg må landene gjøre sine forpliktelser om ikke-avskoging til faktisk politikk. Til slutt må penger strømme inn i skogen gjennom mekanismer som finansiering av skogprosjekter og karbonkreditter av høy kvalitet.

5. Vil ledere trappe opp for å forhindre fremtidige pandemier?

De siste to årene har pandemier fanget global oppmerksomhet og dominert hverdagen. Mens koronaviruspandemien fortsetter å utgjøre store utfordringer overalt i verden, vil den ikke være den siste.

Pandemier er ikke bare et helsespørsmål, de er et miljøspørsmål. Avskoging er en pådriver for smittsomme sykdommer; opp til 75 % av smittsomme sykdommer er et resultat av patogenoverføring fra et dyr til et menneske, og tap av habitat fra avskoging presser mennesker og ville dyr nærmere hverandre. Som et resultat kan finansiering for å beskytte skoger også hjelpe til med pandemiforebygging og koste betydelig mindre enn den reaktive tilnærmingen til utvinning fra pandemier som COVID-19.

Folkehelse- og miljøsektoren bør bruke dette året til å bryte ned eksisterende siloer og forhindre fremtidige pandemier før de begynner. Mars og august i år vil være viktige øyeblikk for dette arbeidet, ettersom Verdens helseforsamling vil holde møter for å utarbeide et internasjonalt pandemisk traktat. I tillegg kan regjeringer vedta en Globalt rammeverk for biologisk mangfold for å bidra til å beskytte dyrelivets habitater og, som et resultat, forhindre risikoen for overføring fra dyr til menneske.

6. Vil verden omfavne veier for å dekarbonisere transport?

Verden opplever en massiv bølge i elektriske kjøretøy (EV). I 2021 var det elbilsalg om lag 83 % høyere enn i 2020, og 168 % høyere enn i 2019, som i stor grad overgikk tradisjonelle kjøretøy. Om 12 millioner passasjer elbiler er på veien nå, og mer enn 500 nullutslippsbilmodeller er tilgjengelige i dag.

Likevel representerer disse elektriske kjøretøyene bare 1 % av dagens bilpark. Andelen av elbiler øker kraftig for å nå målene i Parisavtalen. Samtidig vil ikke elbiler alene dekarbonisere transportsektoren. Transportsektoren står for nesten en fjerdedel av direkte CO2-utslipp fra energisektoren. For å begrense oppvarmingen til 1.5 grader C, CO2-utslippene fra transportsektoren må ned med 90 % innen 2050.

For å bygge på momentum fra nylig elektrifisering, må ledere ta dristige skritt for å dekarbonisere transportsektoren i 2022. Dette inkluderer tiltak for å fremskynde overgangen til elektrifisering av alle kjøretøy, få på plass infrastrukturen for å støtte elektriske kjøretøy og sikre at elbiler er drevet av ren energi. Vi må også gå bort fra en bilbasert kultur for å se på byer og transport som helhet. Utenom elbiler bør ledere investere mer i offentlig transport, gange og sykkelinfrastruktur og bygge mer kompakte, tilgjengelige byer.

Handlinger i dag i mange år framover

2022 vil utvilsomt være fylt med øyeblikk som vil forme verden i år og i år – og kanskje tiår – fremover. WRI vil følge hver av disse historiene nøye, følge fremgang og gå inn for endringene verden så desperat trenger. Svarene som dukker opp i år vil avsløre om verden vil forbli business-as-usual, eller om ledere vil ta de nødvendige skritt for å flytte forbi løfter og sette planeten på en mer bærekraftig vei for alle mennesker.

Setter du pris på CleanTechnicas originalitet? Vurder å bli en CleanTechnica-medlem, supporter, tekniker eller ambassadør - eller en beskytter på Patreon.