Danmark: Varemerkebruk av ØRSTED er berettiget – familien Ørsted må tåle bruken

Høyesterett har slått fast at familien som har etternavnet Ørsted må tåle og sameksistere med kommersiell bruk av ØRSTED. Dommen slår fast at energiselskapet har rett til å registrere og bruke flere varemerker, domener og firmanavn inkludert eller bestående av ØRSTED.

Høyesterett stadfester at den kommersielle bruken av ØRSTED el  er ikke en referanse til familien, eller de 418 personene med Ørsted som etternavn, men at den aktuelle offentligheten vil oppfatte ØRSTED som en referanse til den kjente vitenskapsmannen Hans Christian Ørsted (H.C. Ørsted). og vil ikke bli sett på som en referanse til de 418 personene med Ørsted som etternavn.

H.C. Ørsted gikk bort for mer enn 170 år siden, og etterkommerne av H.C. Ørsted eller hans bror har ingen rett til å hindre registrering eller bruk av navnet og henvisningen til H.C. Ørsted.

Rettsgrunnlaget § 14(4) i den (tidligere) danske varemerkeloven om at slektsnavn er utelukket som varemerke både på absolutte og relative grunner med mindre navnet/varemerket refererer til en kjent avdød person. Rettspraksis har slått fast at den kjente avdøde personen må ha gått bort for minst to generasjoner (70 år) siden for at varemerket skal gå gjennom til registrering.

Dommen fra Høyesterett bekrefter avgjørelsen fra den danske Sjø- og Handelsretten. Avgjørelsen fra den danske Sjø- og Handelsretten ble rapportert i en tidligere blog.

Før Ørsted-dommen ble navneloven § 27 brukt ved tolkning av varemerkeloven § 14(4). I en annen kjennelse fra Høyesterett, nemlig U 1984/1103 H (Bogart) fra 1984, ble det uttrykkelig uttalt at navneloven kunne brukes til å hindre varemerkeregistrering og bruk. Det har således i årevis eksistert et samspill mellom varemerkeloven og navneloven. Med den siste avgjørelsen i Høyesterett ser det imidlertid ut som om Høyesterett har endret rettspraksis og begrenset navnelovens anvendelighet der varemerker/ navn brukes til kommersielle formål. Høyesterett ser ut til å ha den tilnærmingen at det faktum at et navn er et "sjeldent navn" som brukes av opptil 2000 personer, ikke er nok til å forhindre en varemerkeregistrering, og anser det som usannsynlig at opptil 2000 bærere av et bestemt "sjeldent navn" vil ha en følelse av fellesskap.

Høyesterett bekrefter samtidig at den praksis Patent- og Varemerkestyrelsen (DKPTO) følger i forhold til varemerkeloven § 14(4), hvor DKPTO har ute av kontoret avviste varemerker som inneholder svært sjeldne navn (brukt av 30 personer eller færre) synes å være en korrekt gjennomføring av § 14(4).

De som er uenige i Høyesteretts avgjørelse i Ørsted-saken kan trøste seg med at avgjørelsen er basert på den tidligere varemerkeloven (gjeldende før januar 2019). Men ettersom ordlyden i relevant paragraf i varemerkeloven ikke er endret, bør vi ikke få håp.

Man kan bare håpe at en av dommerne fra Høyesterett tar seg tid til å skrive en artikkel som gir et innblikk i deres tanker, og forklarer begrunnelsen for å avvise samspillet mellom varemerkeloven og navneloven.

_____________________________

For å sikre at du ikke går glipp av regelmessige oppdateringer fra Kluwer Trademark Blog, vennligst abonner her..