Latvias forsvarsminister: Forsyningssikkerheten kan løse kriser

Betydningen av forsyningssikkerhet er en nødvendig forutsetning for å overvinne sikkerhetskrisene i det 21. århundre. Forsyningssikkerhet er avhengig av tre hovedpilarer: først tilgjengelig nasjonal industriell kapasitet; for det andre industrielt grenseoverskridende samarbeid, spesielt på grunn av gjensidig avhengighet av moderne økonomier; og for det tredje, samfunnsmessig beredskap til å akseptere militærindustri som en nødvendig gjenstand i et omfattende forsvarssystem, som er nødvendig for å overvinne alle hybride eller tradisjonelle krigføringsutfordringer i det 21. århundre.

Utfordringer knyttet til forsyningssikkerhet fikk eksperter og offentlig oppmerksomhet under COVID-19-pandemien, og de fortsetter å påvirke de fleste land pga den russiske invasjonen av Ukraina. Denne krigen på det europeiske kontinentet bekreftet på nytt at alle tre pilarene for forsyningssikkerhet er avgjørende for å løse kriser i mange politiske sektorer – det være seg helsevesen, eller intern og ekstern global sikkerhet.

Når det gjelder ytre sikkerhet, ser jeg avhengigheten av disse pilarene som følger. Først kommer den tilgjengelige industrielle kapasiteten og uavbrutt tilgjengelighet av produksjonen, inkludert råvarelager. Krig i Ukraina fremhevet at vestlige demokratier ikke er klare for en fullskala konvensjonell krig; det spiller ingen rolle om krigsteateret er på det kontinentale Europa eller en annen del av verden.

Å strebe etter riktig avkastning på investeringen og "just in time"-leveranser er utmerkede effektivitetsmålende verktøy i enhver økonomi. Men det viser seg at de ikke skal være 100 % overførbare til forsvarsindustrien; for tiden er det flaskehalser for råvarer og komponenter, samt verktøy- og personellutfordringer for industriopptrapping, som hindrer overgangen fra fredstid til krigstidsproduksjon.

Nasjonale myndigheter og multinasjonale organisasjoner jobber nå tungt med kartlegging av industriell base og prøver å sende ut det riktige etterspørselssignalet til forsvarsindustrien. For å sikre "forsyningsgaranti" må langsiktige forpliktelser være på plass.

For det andre er industrielt grenseoverskridende samarbeid. Den transatlantiske forsvarsindustrien må forenes, siden medlemmene er historisk sammenkoblet og deler felles verdier. Bransjemedlemmer som er konkurrenter i fredstid må bli partnere i krigstid, ettersom NATO og EU beveger seg bort fra interoperabilitet til utskiftbarhet, som også inkluderer overføring av teknologi.

Latvia, som medlem av begge organisasjonene, gjør allerede det. Vår industri produserer ubemannede luftfartøyer, ubemannede bakkekjøretøyer og småvåpenammunisjon, og den tester de nyeste 5G-teknologiene i samsvar med NATO og EU-standarder for å sikre at vi alle streber etter samme kvalitet og kvantitet. Deling er omsorgsfull og i den globaliserte verden, som nå beveger seg mot en verdibasert regionalisering, er båndene og forsyningskjedene vi deler avgjørende.

Et godt eksempel på en slik regionalisert tilnærming er vårt felles Common Armored Vehicle System-program med Finland, Sverige (begge slutter seg endelig til NATO) og Tyskland, hvor en felles sekshjulsdrevet plattform er og vil bli brukt.

Disse to pilarene utgjør kjernemobiliseringsevnen for de væpnede styrkene – en utviklet, verdibasert regionalisert industri som er i stand til å gå over til krigstidsproduksjon og gi utskiftbare evner klare til å mobiliseres og brukes i fellesskap for å takle kriser.

Sist men ikke minst av de tre pilarene kommer forståelsen av helhetlig forsvar gjennom alle samfunnssektorer – og å være bevisst på aktuelle sikkerhetsutfordringer. En av mine posisjoner i regjeringen er visestatsminister for omfattende nasjonalt forsvar. Mine ansvarsområder inkluderte å utvikle og implementere et omfattende nasjonalt forsvar i Latvia i løpet av de siste fire turbulente årene. Med COVID-19 gjorde vi leksene våre og lærte at selv i demokratier, i krisetider, må det være noen som har ansvaret.

Nå lærer vi mye av Ukraina, inkludert hvordan de bruker den omfattende tilnærmingen til å forsvare landet sitt fra angriperen.

Disse utfordringene og lærdommene vi har lært under COVID-19 og fra våre ukrainske partnere viser oss betydningen av krisehåndteringsevner (inkludert kravet til råmateriale- og ressurslagre), samt behovet for at regjeringer er en nøkkelinteressenter i forsvaret industri.

For å legge til sitatet av general Omar Bradley - at "amatører snakker strategi, fagfolk diskuterer logistikk” – timing har også betydning. Vi har mektige organisasjoner – NATO og EU – som er i stand til å takle disse problemene strengt. Det eneste som trengs for å lykkes er politisk vilje og politisk mot.

Artis Pabriks er Latvias forsvarsminister.

• SEO-drevet innhold og PR-distribusjon. Bli forsterket i dag.
• Platoblokkkjede. Web3 Metaverse Intelligence. Kunnskap forsterket. Tilgang her.
• kilde: https://www.defensenews.com/outlook/2022/12/05/latvias-defense-minister-the-security-of-supply-can-solve-crises/