Fortsetter vår serie med innlegg på Stortingets stående komités rapport om gjennomgang av IPR-regimet i India, i dette innlegget vil jeg dekke rapportens anbefalinger om IPR og tradisjonell kunnskap (TK). Du finner de andre innleggene i rapporten her., her., her., her.og her..
Høydepunkter fra rapporten
Komitérapportens observasjoner om TK starter med en klage over hvordan TK og urfolks oppfinnelser fra innovatører på grasrotnivå ofte ikke oppfyller kriteriene for patenterbarhet, og hvordan mangelen på en ordentlig vedtekt gjør slike oppfinnelser uten beskyttelse. Den bemerker mangelen på bevissthet om IP-rettigheter blant lokalsamfunn som har betydelig TK som har ført til at utøvere ikke har fått økonomiske fordeler fra systemet.
Rapportens første mål er Del 3(p) av patentloven, 1970 som sier det "en oppfinnelse som i realiteten er tradisjonell kunnskap eller som er en aggregering eller duplisering av kjente egenskaper til tradisjonelt kjente komponent eller komponenter" vil ikke anses som en oppfinnelse i lovens formål. Rapporten bemerker at denne delen er for uoverkommelig formulert. Den foreslår derfor at denne bestemmelsen bør revideres for å sikre at TK-basert forskning og utvikling stimuleres. Videre foreslår det at det også bør være bestemmelser, når denne revisjonen finner sted, for å sikre etterforskning av patentkrav vedrørende TK for å forhindre misbruk/utnyttelse av det.
Med fokus på tilfeller av urettmessig tilegnelse av TK, bemerker rapporten fraværet av en skikkelig mekanisme for dokumentasjon av TK, og bemerker også mangelen ved Traditional Knowledge Digital Library (TKDL) med å være effektiv som en kilde til TK og dets beskyttelse. Bloggen har sett innlegg som bemerket visse mangler ved TKDL tidligere, som f.eks her.. Til dette anbefaler rapporten å styrke databasen, uten å fordype seg i nøyaktig hva manglene er eller hvilke tiltak som skal iverksettes for å rette dem opp. Et annet spennende forslag i denne forbindelse er forslaget om å gjøre regjeringen til en medeier i å kreve IP-rettigheter sammen med skapere/fellesskap for å begrense misbruk.
Rapporten anbefaler også "registrering av tradisjonell kunnskap som Geografisk Betegnelse” (s. 76 i rapporten) hvis den er nært knyttet til et bestemt sted. Dette, antyder det, ville være "svært fordelaktig for å konsolidere tradisjonell kunnskap til IPR". Rapporten diskuterer deretter behovet for å studere bruksmodeller / kortsiktige patenter som en alternativ form for patenter som kan være et levedyktig middel for å beskytte TK i landet.
Analyse
Rapporten inntar en ganske forenklet holdning i sin forståelse av TK og beskyttelsen den må gis. For det første behandler den som gitt definisjon av TK. En av de største hindringene med hensyn til skjæringspunktet mellom IP og TK er vanskeligheter med å definere hva som egentlig innebærer tradisjonell kunnskap. Gitt denne vanskeligheten, tar det bare å foreslå at patentering bør gjøres tilgjengelig for innovasjoner eller forbedringer som bygger på TK ikke problemet med mangel på en definisjon for nøyaktig hva som beskyttes, hvorfor det beskyttes, og nøyaktig hvordan de tiltenkte mottakerne vil faktisk ha nytte av dette.
Et skiftende fokus
Rapporten presenterer et skiftende fokus fra defensiv beskyttelse til positiv beskyttelse av tradisjonelle kunnskapssystemer i landet. Defensiv beskyttelse vil innebære mekanismer som TKDL som ble opprettet med den hensikt å forhindre at folk utenfor samfunnet som besitter tradisjonell kunnskap, får IP-rettigheter over slik kunnskap. Positiv beskyttelse, på den annen side, innebærer å aktivt bringe TK inn i det konvensjonelle IP-regimet for å gi det beskyttelse og for å skape veier for kommersiell utnyttelse. Denne beskyttelsen er enten innebygd i et lands eksisterende IP-rammeverk eller gjennom sui generis-lovgivningen/ systemer som f.eks Kenyasin lov om beskyttelse av tradisjonell kunnskap og kulturelle uttrykk, 2016 og Panamasitt spesialsystem for urfolks kollektive immaterielle rettigheter.
Det er interessant å merke seg at fokuspunktet for anbefalingene er de potensielle økonomiske fordelene ved å inkludere TK i det formelle IPR-regimet. Denne typen enestående fokus klarer ikke å gjenkjenne begrensningene til det formelle IP-regimet for å beskytte TK. Det legger for mye vekt på eiendomsmegling av tradisjonell kunnskap enn å anerkjenne dens kulturelle verdi eller noen annen betydning for opprinnelsessamfunnet. En slik vektlegging overser det faktum at den kulturelle verdien, troene knyttet til TK er av større betydning for fellesskapet. Hvis økonomisk interesse settes i fokus for en slik intervensjon, kan teknologier som utvikler seg gjennom TK og som et svar på tradisjonelle måter å leve på, miste sin kulturelle betydning eller enda verre, det kan føre til kulturell sletting. Anerkjennelse og respekt for tradisjonelle verdier og kultur bør derfor være fokuspunktet. Den klarer heller ikke å vurdere hvilken verdi et fellesskap kan sette i å bringe sin TK inn i det formelle IP-systemet. Det ser ut til å adressere samfunnene som parter som bare vil dra nytte av velviljen til IP-beskyttelse i stedet for som legitime skapere og interessenter.
Patenter som et universalmiddel?
Rapporten antyder, uten bevis, at utelukkelse fra det formelle IP-regimet er årsaken til neglisjering av TK. Den fortsetter med å anbefale at skapere og innehavere av TK bør gjøres oppmerksomme på begrepene nyhet og oppfinnsomhet. Uten mye bakgrunn er den foreslåtte modellen for å bringe inn TK til IP-regimet gjennom at regjeringen opptrer som en felles eier (denne partnerskapsmodellen og dens implikasjoner vil bli diskutert videre i et kommende gjesteinnlegg). Ved å gjøre dette, unnlater den å vurdere hvordan transformasjon av TK til et produkt som passer patenterbarhetskriteriene kan muligens endre dets karakter og betydning for skaperne/utøverne der dens økonomiske verdi er prioritert over enhver iboende eller kulturell verdi slik TK kan ha. Denne modellen klarer heller ikke å anerkjenne opphavsmiljøer som voktere av deres tradisjonelle kunnskap. Mens den foreslår regjeringen å opptre som en felles eier, ignorerer den regjeringsindusert marginalisering og undertrykkelse av slike samfunn (se eksempler her., her.og her.). Og til slutt, bortsett fra omtalen av å forhindre undersettelse, gir ikke rapporten noen klare indikasjoner på hvordan det vil være til nytte for skapere å være medeier.
Rapporten utdyper heller ikke hvordan den foreslår å sikre samfunnsbeskyttelse for TK innenfor det formelle IP-regimet når sistnevnte nesten utelukkende er utformet for å anerkjenne individuelle bidrag mens de er i samsvar med deres verksbeskyttelse. Den unnlater heller å anerkjenne at insentivet som formell IP-beskyttelse gir når det gjelder eierskap og kommersiell utnyttelse trenger ikke nødvendigvis være den drivende faktoren for innovasjon i tradisjonelle eller urfolkssamfunn.
En ukritisk tilnærming
Mangelen på nyanser i rapporten viser at den ikke har diskutert spørsmålet om hvordan tradisjonelle kunnskapssystemer kan både bli overbeskyttet med tilgangsbarrierer og heller ikke være fullstendig omfattet av det formelle IP-regimet. Ved å indusere begrepene oppfinnsomhet og nyhet i TK, ville det være økning i kostnadene ved innovasjon. TK er ofte et resultat av inkrementell og samarbeidende innsats som har en tendens til å strekke seg over generasjoner. Når et system som TK som i stor grad er avhengig av muntlig kommunikasjon for utbredelsen, blir formalisert, vil mottakermiljøene av slik kunnskap møte tilgangsbarrierer som ikke eksisterte før innføringen av et slikt system. Bare å skape bevissthet om tekniske konsepter som nyhet, signaliserer bare at TK i sin eksisterende form ikke anses som beskyttelsesverdig med mindre den skreddersyr seg for å passe formelle IP-krav.
På den annen side kan det formelle IP-regimet heller ikke fullt ut omfatte TK-systemer, da formelle IP-utganger ofte ikke klarer å redegjøre for måten tradisjonelle kunnskapssystemer har en tendens til å fungere på når det gjelder innovasjon, skapelse eller forplantning. Mye av den tradisjonelle kunnskapen som er gått i arv gjennom generasjoner, forsterker og konsoliderer kulturuttrykk og identitet. Dette tar så opp spørsmålet om kulturelt privatliv. Et eksempel på dette finner du i Foster mot Mountford, en australsk IP-sak der en antropolog hadde registrert og publisert kulturell informasjon om Pitjantjatjara samfunn, aboriginske folk fra sør og sentrale Australia. Samfunnet forsøkte å stoppe (og et påbud ble gitt i deres favør av den føderale domstolen) spredningen av denne informasjonen da de trodde at det ville føre til forstyrrelse av deres kultur og samfunn når folk utenfor samfunnet fikk tak i den.
Avsluttende tanker
Rapportens vektlegging av kommersialisering av TK for å sikre at utøverne ikke blir fratatt potensielle økonomiske fordeler overser de iboende begrensningene i det formelle IP-regimet og gir svært ukritiske forslag som ikke rettferdiggjør hvordan eller hvorfor de er nødvendige. Rapporten unnlater å engasjere seg i diskursen om bekymringene som eksisterer med hensyn til urfolks identitet, kultur og økonomi når det gjelder å engasjere IP og tradisjonell kunnskap. Den klarer ikke å gjenkjenne potensielle konflikter mellom det formelle IP-regimet og TK-systemene. Den klarer heller ikke å komme frem til levedyktige løsninger som vil forhindre tilegnelse og utnyttelse av tradisjonell kunnskap som ikke er begrenset til å modifisere innovasjon i tradisjonelle kunnskapssystemer for å passe inn i det eksisterende IP-rammeverket. I det hele tatt krever det en veldig overfladisk tilnærming når man skal håndtere og forstå tradisjonelle kunnskapssystemer.
Related Posts
- "
- 2016
- adgang
- Logg inn
- Alle
- Artikkel
- Australia
- barrierer
- Biggest
- Blogg
- bygge
- saker
- Årsak
- CGI
- endring
- krav
- Columbia
- kommersiell
- Kommunikasjon
- Communities
- samfunnet
- komponent
- Kostnader
- Court
- Opprette
- skaperne
- Kultur
- Database
- håndtering
- Utvikling
- gJORDE
- digitalt
- Avbrudd
- kjøring
- økonomisk
- økonomi
- Effektiv
- Utdype
- Face
- Federal
- Endelig
- Først
- passer
- Fokus
- skjema
- Rammeverk
- Regjeringen
- Gjest
- gjest innlegg
- hold
- Hjemprodukt
- Hvordan
- HTTPS
- Identitet
- bilde
- inkludering
- india
- informasjon
- Innovasjon
- innovatører
- intellektuell eiendom
- interesse
- oppfinnelser
- etterforskning
- IP
- IT
- kunnskap
- føre
- Led
- Nivå
- Bibliotek
- Begrenset
- plassering
- modell
- rekkefølge
- Annen
- eieren
- Partnerskap
- patent
- Patenter
- porsjoner
- planter
- innlegg
- hindre
- Produkt
- eiendom
- forslag
- beskytte
- beskyttelse
- rapporterer
- Krav
- forskning
- forskning og utvikling
- svar
- anmeldelse
- Serien
- So
- Samfunnet
- Solutions
- Sør
- Begynn
- Studer
- system
- Systemer
- Target
- Teknisk
- Technologies
- transformere
- behandler
- verktøyet
- verdi
- innenfor
- virker