Å fornye USA-Kina STA er ikke spørsmålet

Publisert av Platon

Følgere: 0

7. august 2023 arrangerte Berkeley Center for Law and Technology et tre timer langt webinar om fornyelse av vitenskaps- og teknologiavtalen mellom USA og Kina (STA). Agenda og annet materiell er tilgjengelig her.. En video av webinaret vil snart også vises på nettsiden.

Nettseminaret diskuterte temaer som strukturen til den nåværende STA, utviklingen av Kinas vitenskapelige miljø, og hvordan USA kan dra nytte av å samarbeide med Kina. Programmet ble presentert av Dr. John Holdren, den tidligere direktøren for Office of Science and Technology Policy i Obama-administrasjonen. Dr. Holdren fikk selskap av flere tidligere myndighetspersoner og akademikere som følger teknologiforhold mellom USA og Kina, inkludert meg selv. Vårt publikum besto av over 300 mennesker fra hele verden. Generelt sett var vår oppfatning at som jevnaldrende konkurrenter har USA nå mye mer å lære av Kina på områder der landet utmerker seg. Vi har også lært at grenseoverskridende samarbeidsforskning ofte har en tendens til å være av høyeste kvalitet (se Caroline Wagners papir). Ettersom Kina blir et knutepunkt for vitenskapelig samarbeid, er det viktig at USA forblir en del av det samarbeidende fellesskapet.

STA utløper 27. august 2023. I sin opprinnelige form var det den første bilaterale avtalen som ble signert etter normaliseringen av forholdet i 1979. Den har både symbolsk betydning og praktisk betydning for å tilrettelegge for bilateralt vitenskapelig samarbeid mellom USA og Kina. Republikanere i kongressen har allerede skrevet for å motsette seg fornyelsen. Biden-administrasjonen har ikke respondert på henvendelser om prestasjoner og utfordringer under gjeldende STA.

Beskyttelse av intellektuell eiendom var et kontroversielt element i dagens STA. For å løse IP-relaterte problemer, ble gjeldende STA endret fra tidligere versjoner. Visse IP-bekymringer hadde opprinnelig blitt tatt opp av meg da jeg var ved USPTO. Jeg motsatte meg å fornye STA med mindre den ble revidert for å ta opp uklare eierskapsstandarder for teknologiske forbedringer som oppstår fra forskningssamarbeid. Disse bekymringene oppsto fra konflikten mellom den kinesiske administrasjonen for teknologiimport/eksport (TIER) og STA. TIER krevde at Kina eier eventuelle forbedringer av teknologi utviklet i Kina; STA ga mandat til ordninger for rettferdig deling. Dessuten kunne ikke Vitenskaps- og teknologidepartementet (MoST) alene løse denne konflikten. TIER var en forskrift vedtatt av statsrådet og var derfor juridisk overlegen den MoST-utformede og forhandlede STA. Politisk engasjement på høyere nivå var nødvendig.

Den nåværende STA ble fornyet under Trump-administrasjonen i september 2018, som var omtrent seks måneder etter at USA innledet WTO-tvisteprosedyrer med Kina angående TIER. For å løse TIER-spørsmålet, inneholdt en revidert STA en rekke løsninger på konflikten, inkludert en bestemmelse som krever UNCITRAL voldgift i tilfelle en tvist. I løpet av den tiden jeg satt i regjeringen, utøvde MoST en positiv rolle i å forsøke å møte våre bekymringer. Jeg møtte MoST, det kinesiske vitenskapsakademiet, landbruksforskningstjenestemenn og andre brukere av patentsystemet regelmessig da jeg representerte USPTO ved den amerikanske ambassaden. Kanskje de fleste engasjementet også var med på å legge til rette for at TIER endelig ble til revidert i mars 2019.

En ny STA bør også inkludere bedre ledelse, bedre koordinering og økt åpenhet, som jeg kort diskuterer nedenfor:

Forbedring av STA. Den gjeldende teksten viser til en WIPO-konvensjon fra 1967 som definerer åndsverk. Denne konvensjonen er 12 år bak en tilsvarende avtale fra 1979, som er gammel sammenlignet med TRIPS-avtalen, som også må oppdateres. Blant oppdateringene som er nødvendige er bestemmelser for å adressere rollen til data, inkludert biometriske data, omfattende forretningshemmelige tiltak, åpen kildekode-modeller for innovasjon, rollen til internasjonale standarder og innovasjon, og beskyttelse av biologiske ressurser – for å nevne noen få . En revidert modell STA kan også bidra til å modernisere USAs vitenskapelige samarbeid med våre andre globale partnere. Implementeringen kan også sikre at USA forblir internasjonalt engasjert, og det er der noe av vår beste forskning finner sted.

Bedre ledelse. Mye av arbeidsproduktet fra STA materialiserer seg i felles publiserte artikler eller andre resultater. STA bør sørge for sterkere regelmessige tilsynsbestemmelser, inkludert overvåking og rapportering av patentsøknader og publikasjoner fra forskningssamarbeid. Gjeldende rammeverk for publisering av artikler kan også trenge en viss justering. Forskjeller i utsettelsesperioder mellom USA og Kina kan også gjøre det vanskelig å saksøke patenter i Kina når de først har blitt avslørt i en publikasjon der. Problemer som involverer datasikkerhet, utenlandske arkivlisenser og teknologioverføring må alle gjennomgås. Teamet bør også jobbe gjennom eventuelle juridiske hindringer for samarbeidsforskning, slik at problemer ikke tar 17 år å løse, slik tilfellet var med TIER.

Den amerikanske regjeringen må også bedre overvåke patentsøknader og tildelinger. Når patenterbare ideer utvikles, bør teamet også jobbe for å sikre patentering i USA og andre relevante markeder samt kommersialisering der det er hensiktsmessig. Prof. Joanna Lewis' forskning på ren energisamarbeid med Kina under en tidligere STA viste at kinesiske forskere sendte inn patenter i USA, men amerikanske forskere sendte ikke inn patenter i Kina. Mens jeg jobbet ved USPTO før STA-fornyelsen (rundt 2017), analyserte PTO patentsøknader fra USPTO hvor det var en avsløring av den amerikanske regjeringen og en kinesisk bosatt medoppfinner. Vi fant ut at det var over 400 tildelte patenter som oppfyller disse to kriteriene. Patentene stammer fra NSF, NIH, DOE og andre offentlige kilder. I minst to tilfeller fant vi kinesiske patenter inngitt av den kinesiske samarbeidspartneren som så ut til å være forbedringer i forhold til den opprinnelige amerikanske regjeringssponsede innleveringen, men som unnlot å sitere det tidligere amerikanske patentet og ikke reflekterte noen amerikansk interesse for det utstedte patentet. Faktisk ble to forskere involvert i et av disse patentene nylig sitert i en nylig Strider-rapport om nasjonale sikkerhetsspørsmål i bilateralt samarbeid (tilgjengelig på BCLT-nettstedet).

Nasjonale sikkerhetshensyn i seg selv bør ikke avspore fornyelsen av STA, selv om de kan påvirke typen samarbeidsaktiviteter begge sider gjennomfører. I tillegg, som John Holdren bemerket i sin keynote, kan STA-samarbeid gi viktige vinduer inn i tilstanden til kinesisk vitenskapelig forskning for å bedre vurdere vår egen konkurranseevne.

Eliminering av TIER betyr ikke at andre juridiske spørsmål som involverer bilateralt samarbeid er løst. For eksempel krever "Regulations on Inventions and Creations Completed by Chinese Scholars Abroad" (1986) (se BCLT-ressurssiden) kinesiske forskere i utlandet å avsløre potensielle patentavsløringer til den kinesiske ambassaden under visse omstendigheter. Det bør tas opp i sammenheng med vårt vitenskapelige samarbeid med Kina. Jeg mener også at vi på det sterkeste bør oppfordre CNIPA til å droppe sine prosedyrer som tillater anonym innlevering av patenter, som dermed letter konvertering av forretningshemmeligheter til patenter mot interessene til den rettmessige innovatøren.

Bedre koordinering. Jeg var glad for å høre Dr. Holdren berømme USPTOs engasjement i innovasjonsdialogen mellom USA og Kina. Samtidig var det kritikk av handelspolitiske diskusjoner i det lokalet. Jeg mener at innovasjonsdiskusjoner må ledes av vitenskapsbyråene i den amerikanske regjeringen. Det kan imidlertid hende at andre byråer, privat sektor, universiteter og statlige myndigheter som er involvert i STA-sponsede prosjekter må involveres.

Mer åpenhet. Et godt første skritt ville være for Det hvite hus å rapportere om prestasjonene og utfordringene til den nåværende STA. Mens vi hadde en god diskusjon 7. august, ville det også vært bedre informert om vi hadde fått oppdaterte data.

Det er en risiko ved å ikke samarbeide med en ny vitenskapelig supermakt. Det er også risiko hvis vi samarbeider. En nylig forestilt bilateral mekanisme for å håndtere det vitenskapelige og teknologiske forholdet til Kina kan gi betydelige fordeler for begge land, samtidig som den reduserer en rekke IP- og vitenskapsrelaterte risikoer. Det riktige spørsmålet er ikke om vi bør fornye STA, men om vi effektivt kan administrere og samarbeide med Kina innen vitenskap og teknologi. Hvis vi ønsker det, kan vi begynne med noen av de minst risikable/mest fordelaktige typene av vitenskapelig samarbeid og bygge derfra. Dette kan også være et godt skritt mot å reparere et dårlig ødelagt forhold.