Dele fordelene med konsortiumblokkkjeder

Dele fordelene med konsortiumblokkkjeder

Kilde node: 1894877

Blokkjedekonsortier er et relativt nytt konsept innen blokkjedeteknologi, men de vinner raskt popularitet som en måte for organisasjoner å samarbeide om å utvikle og implementere blokkjedeløsninger. Et blokkjedekonsortium er en gruppe organisasjoner som går sammen for å drive et blokkjedenettverk i fellesskap. Disse organisasjonene har typisk et felles mål eller sett med mål knyttet til bruk av blokkjedeteknologi, og de jobber sammen for å vedlikeholde og styre nettverket.

Bruken av konsortieblokkjeder kan gi mange fordeler for bedrifter. De muliggjør utvikling av delte plattformer for ulike bransjer som kan brukes til flere formål, for eksempel å lage et delt forsyningskjedestyringssystem eller et desentralisert digitalt identitetssystem. I tillegg lar konsortiumblokkjeder organisasjoner jobbe sammen for å finne løsninger og redusere tiden og utgiftene til utvikling.

Hva er et blockchain-konsortium?

Et blokkjedekonsortium er en gruppe organisasjoner som går sammen for å drive et blokkjedenettverk i fellesskap. Disse organisasjonene har typisk et felles mål eller sett med mål knyttet til bruk av blokkjedeteknologi, og de jobber sammen for å vedlikeholde og styre nettverket. Dette kan inkludere å sette regler og retningslinjer for nettverket, administrere tilgang til nettverket og koordinere innsatsen for å utvikle og forbedre teknologien. Konsortier kan brukes til en rekke formål, for eksempel å lage et delt forsyningskjedestyringssystem eller et desentralisert digitalt identitetssystem.

Blokkjeder som er åpne for publikum og kan nås av alle med internettforbindelse kalles offentlige eller åpne blokkkjeder. På den annen side brukes private blokkjeder vanligvis av bedrifter for spesifikke programvareløsninger og for å møte spesifikke forretningsbehov. En tredje type blokkjede, kjent som et blokkjedekonsortium, er en kombinasjon av offentlige og private egenskaper. Det brukes mest i en bedrift eller en gruppe organisasjoner.

Blockchain-konsortium: Fordeler og ulemper
Et blokkjedekonsortium er en gruppe organisasjoner som går sammen for å drive et blokkjedenettverk i fellesskap

Hovedmålet med et konsortium blokkjede er å øke samarbeidet mellom organisasjoner for å takle bransjespesifikke utfordringer. Grupper med delte mål kan bruke blokkjedekonsortier for å forbedre åpenhet, ansvarlighet og effektivitet. I følge forskning fra Deloitte velger mange organisasjoner å bruke konsortiumblokkkjeder, med 74% av dem som velger denne typen nettverk. Mange blokkjedeplattformer posisjonerer seg også som et grunnlag for ulike organisatoriske løsninger.

Blockchain-konsortier gir en mulighet for nye medlemmer til å bli med i en eksisterende struktur og dele informasjon i stedet for å måtte lage sin egen fra bunnen av. Denne teknologien gjør det mulig for organisasjoner å jobbe sammen for å finne løsninger og redusere tid og utgifter til utvikling. Konsortium blokkjeder er også referert til som Federated blockchains.

Konsortium blockchain-arkitektur

Konsortium blockchain-arkitektur refererer til utformingen og strukturen til et blokkjedenettverk som drives av en gruppe organisasjoner eller et konsortium. Arkitekturen til en konsortiumblokkjede inkluderer vanligvis flere nøkkelkomponenter.

Node

Nodene i et blokkjedekonsortium drives av de forskjellige medlemmene av konsortiet. Hver node lagrer en kopi av blokkjeden og deltar i konsensusprosessen for å validere transaksjoner og legge til nye blokker i kjeden.

Ledger

Hovedboken er den desentraliserte databasen som lagrer alle transaksjonene som skjer på blokkjeden. Hovedboken er fordelt over alle nodene i nettverket og brukes til å spore nettverkets tilstand.

Konsensus

Konsensusmekanismen er prosessen der nodene i nettverket blir enige om tilstanden til blokkjeden. Ulike blokkjedekonsortier kan bruke forskjellige konsensusmekanismer, for eksempel bevis-på-arbeid, bevis-på-innsats eller et stemmesystem.

Smarte kontrakter

Smarte kontrakter er selvutførende kontrakter med vilkårene i avtalen mellom kjøper og selger direkte skrevet inn i kodelinjer. Disse brukes i blokkjedekonsortiumarkitektur for å automatisere prosessen med å utføre transaksjoner på blokkjeden.


Å låse opp hemmelighetene til blockchain nonce


API

Application Programming Interface (API) er grensesnittet eller settet med protokoller som lar forskjellige applikasjoner eller systemer kommunisere med blokkjeden. APIer kan brukes til å bygge ulike applikasjoner på toppen av blokkjeden og for å få tilgang til dataene som er lagret på blokkjeden.

Tillatelse

En konsortiumblokkjede har vanligvis tillatelse, noe som betyr at kun autoriserte deltakere har tilgang til nettverket og foretar transaksjoner. Tilgangskontrollen og tillatelsene kan konfigureres i henhold til behovene til konsortiet.

Governance

Styringsstrukturen til en konsortiumblokkjede er vanligvis definert av konsortiets medlemmer og kan variere avhengig av den spesifikke brukssaken og målene til nettverket. Styringsstrukturen inkluderer reglene og policyene for nettverket og mekanismen for å ta beslutninger om nettverket.

Hybrid blokkjede

En hybrid blokkjede er en type blokkjede som kombinerer egenskapene til både offentlige og private blokkjeder. Offentlige blokkjeder er åpne for alle og er desentraliserte, mens private blokkjeder vanligvis brukes av organisasjoner og er sentraliserte. En hybrid blokkjede kombinerer fordelene med begge typer blokkjeder ved å la både offentlige og private deltakere få tilgang til nettverket og dele informasjon.

Nivået på tilgang og tillatelse kan konfigureres i henhold til deltakernes behov. Dette betyr at en hybrid blokkjede kan være åpen for alle, som en offentlig blokkjede, eller kan begrenses til visse deltakere, som en privat blokkjede. Hybrid blokkjede er en ny måte å implementere blokkjedeteknologi på som gir mulighet for det beste fra begge verdener, åpenheten og uforanderligheten til en offentlig blokkjede og personvernet og kontrollen til en privat blokkjede.

Blockchain-konsortium: Fordeler og ulemper
Blockchain-konsortier gir en mulighet for nye medlemmer til å bli med i en eksisterende struktur og dele informasjon i stedet for å måtte lage sin egen fra bunnen av

Hvordan fungerer et konsortium blockchain?

Et konsortium blokkjedenettverk er en blokkjede som administreres av flere organisasjoner. I stedet for å lage sin egen blokkjedeplattform fra bunnen av, kan nye deltakere bli med i et konsortium og bidra til forvaltningen av en allerede etablert struktur og delte data. Ved å jobbe sammen for å møte vanlige utfordringer, kan bedrifter redusere kostnader og fremskynde utviklingstiden.

Til slutt, koordinering av handlinger og deling av ekspertise bidrar til å forhindre dobbeltarbeid ved å gjøre det mulig for ulike enheter å dele ansvar. I en konsortiumblokkjede er antallet kjente deltakere begrenset, noe som resulterer i lav latens og høy ytelse, da den vanligvis bruker et stemmebasert system. Alle noder kan skrive og lese transaksjoner, men bare et overflertall av noder kan legge til en blokk. Blokken kan ikke legges til hvis denne regelen ikke er oppfylt.

Hva er fordelene og ulempene med konsortium blockchain?

Et blokkjedekonsortium har både fordeler og ulemper. På den ene siden lar det organisasjoner samarbeide og jobbe sammen på en delt plattform, noe som kan føre til økt effektivitet og reduserte kostnader. På den annen side kan den også være mer sentralisert og mindre gjennomsiktig enn en offentlig blokkjede, og suksess avhenger av konsortiets medlemmers vilje og evne til å samarbeide effektivt.

Fordeler med blockchain-konsortium inkluderer:

  • Økt samarbeid: Konsortiumblokkjeder lar organisasjoner med felles mål jobbe sammen på en delt plattform, noe som kan føre til økt samarbeid og mer effektive løsninger.
  • Reduserte kostnader: Ved å jobbe sammen på en delt plattform kan organisasjoner redusere kostnadene ved å utvikle og vedlikeholde sine egne separate systemer.
  • Større skalerbarhet: Blockchain-konsortier kan håndtere et høyere antall transaksjoner enn en enkelt organisasjons blokkjedenettverk.
  • Forbedret sikkerhet: Blockchain-konsortiets tillatelse betyr at bare autoriserte deltakere kan få tilgang til nettverket, noe som kan gi et høyere sikkerhetsnivå.
  • Styresett: Blockchain-konsortier lar grupper av organisasjoner sette opp en styringsstruktur som lar dem ta beslutninger og sette regler for nettverket.

Ulemper med blockchain-konsortium inkluderer:

  • Sentralisering: Konsortiumblokkjeder er vanligvis mer sentraliserte enn offentlige blokkkjeder, noe som kan gjøre dem mindre gjennomsiktige og mindre motstandsdyktige mot sensur.
  • Begrenset tilgjengelighet: Konsortiumblokkjeder er vanligvis bare tilgjengelige for autoriserte deltakere, noe som betyr at de kanskje ikke er så utbredt som offentlige blokkjeder.
  • Avhengighet av konsortium: Suksessen til et blokkjedekonsortium avhenger av viljen og evnen til konsortiets medlemmer til å samarbeide og jobbe sammen. Hvis medlemmene i konsortiet ikke samarbeider effektivt, kan det hende at nettverket ikke blir vellykket.
  • kompleksitet: Å sette opp og vedlikeholde en konsortiumblokkjede kan være komplekst og krever spesialisert teknisk ekspertise.
  • Begrenset fleksibilitet: Blockchain-konsortier er generelt mer stive og mindre fleksible enn offentlige blokkjeder, noe som gjør det vanskeligere å tilpasse seg endrede omstendigheter og krav.
Blockchain-konsortium: Fordeler og ulemper
Blockchain-konsortier lar grupper av organisasjoner sette opp en styringsstruktur som lar dem ta beslutninger og sette regler for nettverket

Hvordan bygge et konsortium blockchain?

Å bygge et konsortium blokkjede innebærer vanligvis flere nøkkeltrinn:

  1. Identifiser brukssaken: Det første trinnet i å bygge et blokkjedekonsortium er å identifisere den spesifikke brukssaken eller problemet som blokkjeden skal brukes til å løse. Dette kan innebære å undersøke industritrender og identifisere muligheter for bruk av blokkjedeteknologi.
  2. Danne konsortiet: Når brukssaken er identifisert, er neste trinn å danne konsortiet som skal drifte blokkjeden. Dette kan innebære å rekruttere selskaper og organisasjoner som har en felles interesse i use casen og etablere en styringsstruktur for konsortiet.
  3. Velg en blokkjedeplattform: Det er mange blokkjedeplattformer tilgjengelig, som Ethereum, Hyperledger og EOS. Valget av plattform vil avhenge av de spesifikke kravene til brukssaken, som skalerbarhet, sikkerhet og smart kontraktsfunksjonalitet.
  4. Utvikle blokkjeden: Etter å ha valgt blokkjedeplattformen, er neste steg å utvikle blokkjeden, som typisk innebærer å bygge de smarte kontraktene og andre komponentene som skal brukes til å drive nettverket.
  5. Test blokkjeden: Før du distribuerer blokkjeden, er det viktig å teste den for å sikre at den fungerer etter hensikten. Dette kan innebære å utføre funksjons-, ytelses- og sikkerhetstesting.
  6. Distribuer blokkjeden: Når blokkjeden er utviklet og testet, kan den distribueres til konsortiets medlemmer. Dette kan inkludere å sette opp nodene som skal kjøre nettverket og konfigurere konsensusmekanismen og andre nettverksparametere.
  7. Styresett: Til slutt bør styringsstrukturen for nettverket etableres og implementeres. Dette inkluderer å sette opp regler og retningslinjer for nettverket og mekanismen for å ta beslutninger om nettverket.

Det er viktig å merke seg at å bygge et konsortium blokkjede krever en betydelig investering av tid og ressurser og krever et høyt nivå av teknisk ekspertise innen blokkjedeteknologi og dens anvendelse.

Blockchain-konsortium: Fordeler og ulemper
Dette er bare noen få eksempler på de mange blokkjede-konsortiumprosjektene som for tiden er under utvikling eller brukes i ulike bransjer

Noen eksempler på konsortium blokkjeder

Dette er bare noen få eksempler på de mange blockchain-konsortiumprosjektene som for tiden er under utvikling eller brukes i ulike bransjer. Bruken av konsortium blockchain er fortsatt et nytt område og vil sannsynligvis vokse i fremtiden.

R3

R3 er et konsortium av over 200 finansinstitusjoner som jobber med å utvikle en blokkjedebasert plattform for finansielle tjenester kalt Corda. Corda er en privat blokkjedeplattform som er designet for å legge til rette for sikre og transparente økonomiske transaksjoner.

Hyperledger

Hyperledger er et åpen kildekode konsortium blockchain-prosjekt som ledes av Linux Foundation. Det gir et sett med verktøy og rammeverk for å bygge blockchain-applikasjoner og brukes av flere selskaper og organisasjoner på tvers av ulike bransjer.

Energy Web Foundation (EWF)

The Energy Web Foundation (EWF) er en global ideell organisasjon som jobber for å akselerere den kommersielle distribusjonen av blokkjedeteknologi i energisektoren. EWFs primære fokus er å utvikle en desentralisert blokkjedeplattform med åpen kildekode for energisektoren kalt Energy Web Chain.

Enterprise Ethereum Alliance (EØS)

Enterprise Ethereum Alliance (EEA) er et konsortium av selskaper og organisasjoner som jobber med å utvikle en versjon av Ethereum blockchain som er optimalisert for bruk i bedriftsmiljøer. EØS-medlemmer inkluderer store selskaper som Accenture, JP Morgan og Microsoft.

TradeLens

TradeLens er en blokkjedeaktivert digital fraktplattform som er utviklet i fellesskap av IBM og Maersk. Målet er å skape en digital forsyningskjede som er mer effektiv, transparent og sikker.

Privat vs konsortium blokkjede

Privat blokkjede og blokkjedekonsortium ligner på mange måter, men det er også noen viktige forskjeller mellom de to. En av hovedforskjellene er tilgjengelighet. En privat blokkjede er kun tilgjengelig for autoriserte deltakere, vanligvis innenfor en enkelt organisasjon. En konsortium blokkjede, derimot, er tilgjengelig for flere organisasjoner som er en del av konsortiet.

En annen viktig forskjell mellom de to er styring. En privat blokkjede styres vanligvis av en enkelt organisasjon, mens et blokkjedekonsortium styres av en gruppe organisasjoner. Når det gjelder kontroll, i en privat blokkjede, har den kontrollerende enheten mer kontroll over nettverket, inkludert muligheten til å legge til eller fjerne deltakere, sette regler og retningslinjer og ta beslutninger om nettverket. I en konsortiumblokkjede er kontrollen delt mellom medlemmene av konsortiet, og beslutningstaking er typisk mer demokratisk.

Blockchain-konsortium: Fordeler og ulemper
Blockchain-konsortium er sikrere enn privat blokkjede, men mindre sikkert enn offentlig blokkjede

Åpenhet er et annet aspekt som er forskjellig mellom de to; privat blokkjede er mindre gjennomsiktig enn offentlig blokkjede, men mer gjennomsiktig enn blokkjedekonsortium. En konsortium blokkjede er mer gjennomsiktig enn en privat blokkjede, men mindre gjennomsiktig enn en offentlig blokkjede.

Desentralisering er et annet aspekt som er forskjellig mellom private, konsortium og offentlige blokkjeder. En privat blokkjede er vanligvis mer sentralisert enn en offentlig blokkjede, men mindre sentralisert enn et blokkjedekonsortium. En konsortium blokkjede er mer desentralisert enn en privat blokkjede, men mindre desentralisert enn en offentlig blokkjede.


Bygg det riktige tilgangshierarkiet ved hjelp av tillatede blokkjeder


Til slutt er sikkerhet et annet aspekt som kan vurderes. En privat blokkjede er generelt sikrere enn en offentlig blokkjede fordi tilgang er begrenset til autoriserte deltakere. Blockchain-konsortium er sikrere enn privat blokkjede, men mindre sikkert enn offentlig blokkjede.

Siste ord

Blockchain-konsortier blir stadig viktigere i dagens forretningsmiljø ettersom flere og flere organisasjoner ser etter måter å utnytte blokkjedeteknologi for å forbedre effektivitet og sikkerhet. Konsortiumblokkjeder lar organisasjoner med felles mål jobbe sammen på en delt plattform, noe som kan føre til økt samarbeid og mer effektive løsninger. Videre kan de brukes til å utvikle delte plattformer som kan brukes til flere formål, for eksempel å lage et delt supply chain management system eller et desentralisert digitalt identitetssystem. Etter hvert som blokkjedeteknologien fortsetter å utvikle seg og flere organisasjoner begynner å ta den i bruk, vil konsortieblokkjeder sannsynligvis spille en enda mer fremtredende rolle i forretningsverdenen.

Tidstempel:

Mer fra Datakonomi