Argumentet for psykedeliske politikere – Stem kun på kandidater som har prøvd soppen?

Argumentet for psykedeliske politikere

Verdenen til psykedelika er et vilt og ukjent territorium, og dens skjæringspunkt med politikk er ikke annerledes. Med den nylige avkriminaliserings- og legaliseringsinnsatsen for psykedelika i byer som Denver, Oakland og Santa Cruz, er det tydelig at det skjer et skifte. Men hva betyr dette for det politiske landskapet? Er vi på nippet til en psykedelisk renessanse? Studier har vist de terapeutiske fordelene med psykedelika for psykiske problemer som PTSD og depresjon, og deres potensial for personlig og åndelig vekst. Kan inkorporering av psykedeliske perspektiver i politikk føre til et mer empatisk og medfølende samfunn? Etter hvert som flere politikere, både nåværende og aspirerende, kommer ut for å støtte psykedelisk forskning og avkriminalisering, er det verdt å vurdere den potensielle innvirkningen disse stoffene kan ha på vårt politiske klima.

Men først, la oss snakke om en mytisk enhet jeg liker å kalle den "psykedeliske politikeren".

En "psykedelisk-erfaren politiker" er en politiker som har førstehåndserfaring med psykedelika.

Dette høres kanskje radikalt ut, men hør meg.

De krig mot narkotika har rast i flere tiår, men det er klart at dagens politikk feiler. Den eneste måten å lage rettferdig og effektiv narkotikapolitikk på er å inkludere de som virkelig forstår effekten og fordelene med disse stoffene. Og hvem er bedre til å gjøre det enn de som har opplevd det personlig?

Dette betyr selvfølgelig ikke at all narkotikapolitikk skal lages med de som tidligere har snublet. Psykedelisk-erfarne politikere kan imidlertid bringe et unikt perspektiv til bordet, et som ikke finnes hos politikere som kun har lest om psykedelika i bøker eller hørt om dem på møter. Det er på tide å bringe et nytt nivå av forståelse og empati til den ruspolitiske samtalen, og inkluderingen av psykedelisk-erfarne politikere er et avgjørende skritt i den retningen.

Jada, alt dette er hypotetisk - men ikke usannsynlig. Spesielt på grunn av de siste fremskrittene innen psykedelisk forskning og dens innvirkning på flere psykiske helsetilstander. I denne artikkelen skal vi diskutere mulighetene til en psykedelisk politiker, hvorfor de er viktige i regjeringen som helhet, og hvorfor vi som samfunn bør oppmuntre til en mer åpen samtale om narkotikabruk generelt.

Til tross for den økende aksepten for legalisering av marihuana, er temaet psykedelika fortsatt et kontroversielt tema i politikken. Mens noen politikere har begynt å gå inn for forskning og avkriminalisering, ser andre fortsatt på psykedelika som en farlig trussel mot samfunnet. Imidlertid er det en økende bevegelse blant politikere og politiske aktivister som har personlig erfaring med psykedelika og tror på deres potensielle fordeler.

Det er uheldig at det i dagens politiske landskap ikke finnes politikere med førstehånds psykedeliske erfaringer. Til tross for den økende aksepten og legaliseringen av psykedelika i forskjellige stater og land, er temaet fortsatt tabu i politiske kretser. Denne mangelen på representasjon er problematisk ettersom det betyr at viktige beslutninger om psykedelisk politikk blir tatt av individer som ikke har noen personlig forståelse av effektene deres.

Politikere som aldri har tatt psykedelika kan ikke helt forstå det potensielle terapeutiske fordeler de kan tilby for psykiske helsetilstander som depresjon, PTSD og avhengighet. De mangler også personlig erfaring til å forstå risikoen og potensielle skader forbundet med psykedelisk bruk. Denne mangelen på forståelse kan føre til dårlig informerte beslutninger, som overdreven regulering og kriminalisering, som kan skade enkeltpersoner og lokalsamfunn.

Dessuten kan det å ha politikere med førstehånds psykedeliske erfaringer bringe et nytt nivå av empati og forståelse til beslutningsprosessen. De kan bringe verdifull innsikt og perspektiv til samtalen, og bidra til å avstigmatisere psykedelika i det offentlige rom. Videre kan de også være et eksempel på ansvarlig bruk og kan bidra til å utdanne publikum om fordelene og risikoene ved psykedelika.

Inkludering av psykedelisk-erfarne politikere i regjeringen kan bringe et nytt nivå av nyansering og forståelse for narkotikapolitikken.

Demonisering av psykedelika i regjeringen er et godt dokumentert fenomen. Fra Krigen mot narkotika på 1970-tallet til dagens FDA-forskrifter har det vært en langvarig negativ skjevhet mot psykedeliske stoffer i den politiske sfæren. Denne skjevheten er tydelig i uttalelser fra myndighetspersoner, som tidligere president Richard Nixons erklæring om at narkotika er «offentlig fiende nummer én» og dagens statsadvokat Jeff Sessions uttalelse om at «gode mennesker ikke røyker marihuana».

Denne negative skjevheten har også blitt reflektert i regjeringens politikk og forskrifter. FDA, for eksempel, har opprettholdt et monopol på distribusjon av medikamenter ved å gjøre det ekstremt vanskelig for forskere å studere psykedelika og ved å klassifisere dem som Schedule I-stoffer, en klassifisering forbeholdt medisiner uten medisinsk verdi og et høyt potensial for misbruk. Denne klassifiseringen har hindret vitenskapelig fremgang på mange områder, inkludert mental helse og nevrovitenskap.

Demoniseringen av psykedelika i regjeringen har også kvalt offentlighetens mulighet til å få tilgang til informasjon om disse stoffene. I over 50 år har regjeringen holdt publikum fra å forske på psykedelika, noe som har resultert i mangel på kunnskap om deres potensielle terapeutiske fordeler. Denne mangelen på kunnskap har foreviget de negative stereotypiene og misoppfatningene om psykedelika.

Alvorlige konsekvenser har resultert av regjeringens demonisering av psykedelika for både individer og samfunnet som helhet. Regjeringens krig mot narkotika er en krig mot bevissthet og et angrep på Bill of Rights, ifølge tidligere Harvard-psykiater Dr. Lester Grinspoon.

På grunn av de mange sivile frihetene som har blitt krenket, kan krigen mot narkotika sees på som en kamp mot Bill of Rights. Kriminalisering av narkotikabruk og besittelse har resultert i massefengsling, som uforholdsmessig påvirker lavinntekter og fargesamfunn. Den fjerde, femte, sjette og åttende endringen – som beskytter mennesker mot vilkårlig ransaking og beslag, selvinkriminering, hard og uvanlig straff og retten til en rettferdig rettergang – er blitt krenket som et resultat av dette.

Den femte endringen har blitt brutt som følge av narkotikakrigens uberettigede beslagleggelse av privat eiendom. Gjennom sivile eiendeler, som tillater rettshåndhevelse å konfiskere eiendom uten først å inngi straffeanklager mot eieren, oppnås dette.

Narkotikakrigen har også resultert i begrensninger på ytrings- og ytringsfrihet siden den har blitt brukt som en unnskyldning for sensur og undertrykkelse av motstridende synspunkter. For eksempel Lov om kontrollerte stoffer har blitt brukt til å tie tilhengere av narkotikapolitisk endring og for å kvele psykedelisk forskning.

Flertallet av politikere anser psykedelika som et rekreasjonsmiddel uten terapeutisk fordel, noe som bidrar til det nåværende politiske klimaets intense stigma mot dem. Men etter hvert som det forskes mer og de potensielle terapeutiske fordelene med psykedelika undersøkes, begynner imidlertid dette inntrykket av psykedelika gradvis å endre seg. En politiker med personlig erfaring med å bruke psykedelika må gjøre det for terapeutiske formål. Dette kan innebære å delta i forskningsstudier for behandling av psykiske helsetilstander som depresjon, PTSD eller angst, eller bruk av psykedelika som et personlig verktøy for å forbedre seg selv og overvinne psykiske vansker.

Denne strategien kan sammenlignes med måten flere stater legaliserte marihuana på. Legaliseringskampanjen la mindre vekt på bruken av cannabis til rekreasjonsformål og mer på dens medisinske fordeler, som dens evne til å redusere PTSD og angstsymptomer samt kroniske smerter. Denne endringen i vekt åpnet veien for legalisering av cannabis og tjente til å redusere stigmaet knyttet til det.

Den beste stemmen for legalisering av psykedelika ville være noen som har brukt dem til terapeutiske formål. De ville være i stand til å diskutere de terapeutiske fordelene med psykedelika og hvordan det har hjulpet dem med å overvinne psykiske vansker fra førstehåndserfaring. I tillegg, ved å fokusere diskusjonen på psykedelikas medisinske fordeler, ville saken for dem være mindre omstridt og mer sannsynlig å vinne over publikum og politiske ledere.

Selv om konseptet med en "psykedelisk politiker" kan virke tiltalende, er det ekstremt usannsynlig. Politikk og psykedelika har fundamentalt forskjellige egenskaper fra hverandre. Psykedelika handler om frigjøring, selvaktualisering og å bryte fri fra sosiale konvensjoner, men politikk handler om å overholde regler, autoritet og støtte det eksisterende quo.

I tillegg kan de som har gjennomgått dyp indre utvikling som et resultat av sine psykedeliske opplevelser finne det utfordrende å passe inn i et politisk miljø som ofte oppfattes som uten sjel. De kan prioritere idealer som noen ganger blir oversett i det politiske riket, som kjærlighet, fred, harmoni og frihet, høyere.

En "psykedelisk politiker" kunne bare eksistere hvis de hadde tatt psykedeliske midler av terapeutiske årsaker, for eksempel behandling av en psykisk sykdom eller overvinne en slags personlig begrensning. Dette vil gi psykedelika en "brukssak" som er mer opptatt av mental helse og personlig utvikling enn med rekreasjonsbruk. Men selv under disse forholdene ville det være utfordrende for noen som har gjennomgått en betydelig personlig transformasjon å assimilere seg fullt ut i det politiske miljøet. Det er rett og slett ikke et "innbydende sted" å reise på!

Legalisering og avstigmatisering av psykedelika kan føre til en kulturell opplysning, omtrent som "fred og kjærlighet"-bevegelsen på 1960-tallet. Denne gangen er imidlertid fokuset på de mentale og åndelige helsefordelene ved psykedelika, i stedet for bare deres rekreasjonsbruk. Studier tyder på at endogen DMT kan spille en rolle i å opprettholde vår virkelighetsoppfatning, og denne nye forståelsen av psykedelika som et verktøy for personlig og åndelig vekst kan føre til en mer utbredt aksept av bruken av dem.

Mikrodosering, eller ta små doser psykedelika å forbedre profesjonell ytelse, og makrodosering, eller å ta større doser for å jobbe gjennom traumer og mentale blokkeringer, kan bli vanlig praksis. Tenk om bare 5 % av verdens befolkning hadde tilgang til og brukte psykedelika på denne måten – det kunne føre til et mer inkluderende og fredsfokusert samfunn. Folk ville være mer åpne for nye ideer, mer empatiske og forstå sammenhengen mellom alle ting, og mer sannsynlig å nærme seg problemløsning og beslutningstaking med et bredere perspektiv. Potensialet for en dypere forståelse av sinn-kropp-forbindelsen og mental helse kan føre til en mer medfølende og helhetlig tilnærming til helsetjenester.

I 1953 oppdaget Francis Crick og James Watson strukturen til DNA, kjent som dobbelthelixen. Denne oppdagelsen ble delvis gjort mulig på grunn av bruken av LSD i vitenskapelige eksperimenter. Stoffet ble brukt for å stimulere kreativ tenkning og gi innsikt i strukturen til DNA. Denne oppdagelsen har revolusjonert genetikkfeltet og har hatt en dyp innvirkning på vår forståelse av biologi og evolusjon.

Dette er bare en "bivirkning" av noen smarte mennesker som tar disse stoffene. Kan du forestille deg hva som kan skje på alle områder av samfunnet? Hva om politikken hadde denne helhetlige tilnærmingen til regelverk? Eller Pharma Companies så hvordan de kunne helbrede verden i stedet for å prøve å melke menneskeheten for dens dyrebare penger.

Psykedelisk masseadopsjon kan være en revolusjonær kraft for det gode i samfunnet. Det kan hjelpe oss til å forstå verden på en mer helhetlig måte, og gi oss innsikt i hva som virkelig betyr noe i livet. Det kan hjelpe oss å utvikle sunnere forhold til oss selv, hverandre og verden rundt oss. Det kan gi et alternativ til de negative effektene av masseadopsjon av kunstig intelligens, og hjelpe oss å opprettholde en følelse av menneskelighet i denne cyborg-virkeligheten. Hvis brukt på en ansvarlig måte, kan psykedelisk masseadopsjon være det vi trenger for å skape et mer balansert, medfølende og bærekraftig samfunn.

WEED-POLITIKKEN, LES VIDERE...

POLITIKERE I JURIDISKE STATER STEMMER NEI PÅ FØDERAL LEGALISERING?

• SEO-drevet innhold og PR-distribusjon. Bli forsterket i dag.
• Platoblokkkjede. Web3 Metaverse Intelligence. Kunnskap forsterket. Tilgang her.
• kilde: http://cannabis.net/blog/opinion/the-argument-for-psychedelic-politicians-only-vote-for-candidates-that-have-tried-shrooms