Hvilke kommunikasjonstjenesteleverandører er lederne for IoT?

Hvilke kommunikasjonstjenesteleverandører er lederne for IoT?

Kilde node: 2020184
Hvilke kommunikasjonstjenesteleverandører er lederne for IoT?
Illustrasjon: © IoT For All

I februar 2023, we publiserte 'Kommunikasjonstjenesteleverandør IoT Peer Benchmarking Report 2023' rapport, en omfattende analyse av strategiene og evnene til 23 ledende globale leverandører av mobilbasert IoT-tilkobling (1NCE, AT&T, BICS, Deutsche Telekom IoT, Emnify, Eseye, KORE, KPN, NTT, Ooredoo, Orange, Sierra Wireless, Singtel, Soracom, T-Mobile US, Tele2, Telefónica, Telenor, Telia, Telit, Verizon, Vodafone og Wireless Logic).

Et av hovedtrekkene i rapporten er en vurdering av de relative egenskapene til hver av disse CSP-ene når det gjelder å adressere global IoT-tilkobling, en vurdering som så Vodafone på toppen av bunken, et sterkt bevis fra andre store MNO-er, og stor fremgang fra IoT MVNO-er. . Denne artikkelen gir et sammendrag av det aspektet av forskningen: hvilken CSP er best?

Det er ingen "den beste"

Spørsmålet om hvilken av de 23 som er den beste leverandøren er det mest reduktive spørsmålet. Svaret vil alltid være «det kommer an på». Som analytiker prøver jeg alltid desperat å gi det svaret på spørsmål, men noen ganger er det uunngåelig. Det avhenger av utallige faktorer, inkludert egenskapene du trenger, plasseringen av enhetene dine, dine foretrukne kommersielle modeller, eller til og med hvilken skyleverandør du bruker.

Hvis du er en bilprodusent som ønsker å koble sammen biler i Asia-Stillehavsregionen, bør du se på Singtel, spesielt gitt at det kan samle en gruppe andre operatører i regionen i regi av Bridge Alliance. Hvis du vil koble til smarte målere i Sverige, ser du neppe mye lenger enn Telia. Hvis du er en japansk produsent av tungt utstyr som ønsker enkel integrasjon med AWS, vil Soracom være øverst på listen din.

Men det er beste praksis

Det er imidlertid et interessant underliggende spørsmål: hva er beste praksis i IoT-tilkobling? Dette er et mye bedre spørsmål å stille hvis du er en bedrift som tenker på å koble til IoT-enheter. Dette hjelper til med å identifisere hvilke typer funksjoner de bør søke etter, og lister derfor leverandører tilsvarende. Dette er en bedre rolle for vår analyse enn å prøve å sette søkelyset på den individuelle operatøren som vil være svaret på enhver kjøpers behov fordi det ikke er en.

Som et resultat av dette har vi i denne rapporten valgt å fokusere på innovasjon og beste praksis: hvilke av disse IoT-tilkoblingsleverandørene har de mest skalerbare, kompatible, transparente og/eller fremtidssikre tilnærmingene for å håndtere de ulike elementene i IoT-tilkobling og tilstøtende IoT-tjenester. På den måten kan vi på en eller annen måte gi en nyttig sammenligning av kapasiteter.

Det hjelper selvfølgelig også IoT-tilkoblingsleverandører selv til å forstå hva deres jevnaldrende gjør i området og undersøke noen av de beste praksisene vi har identifisert for å forstå om det ville være hensiktsmessig for dem å implementere.

"...Vi ... fokuserer på innovasjon og beste praksis: Hvilken av disse IoT-tilkoblingsleverandørene har de mest skalerbare, kompatible, transparente og/eller fremtidssikre tilnærmingene for å adressere de ulike elementene i IoT-tilkobling og tilstøtende IoT-tjenester."

-Transforma Insights

To dimensjoner: IoT-tilkobling og IoT-tjenester

Det er utallige måter vi kunne ha forsøkt å sammenligne CSP-ene vi så på. Vi har valgt å bruke et rammeverk som er lagt ut i vår ferske rapport 'En ny taksonomi for IoT avslører nye roller og muligheter' (januar 2023), som er utforsket i et nylig blogginnlegg 'En ny taksonomi for tingenes internett'. I den rapporten satte vi vårt perspektiv på at det nå er syv tjenestedomener innenfor IoT. En av disse er relatert til tilkoblingsstyring, det vil si levering av administrert tilkobling over offentlige nettverk. Selskapene som er profilert i denne rapporten er til sammen markedsledere innen slike tjenester.

I tillegg har vi også identifisert ytterligere seks domener, som dekker områder som enheter, sky/edge, sikkerhet og samsvar, som alle er potensielt relevante for leverandører av tilkobling. Disse ligger svært nært til IoT-tilkobling og gir betydelige muligheter for differensiering av et tjenestetilbud. Disse bredere IoT-tjenestene gir den andre dimensjonen som vi vurderer CSP-ene våre mot.

Vår vurdering av en CSPs evner i Connectivity Management Domain (som ikke må forveksles med bare ‘Connectivity Management Platform’), dvs. IoT-tilkobling, spenner over seks elementer, undersøkt nedenfor:

  1. Støtte for distribusjon i flere land – Det finnes en rekke mekanismer for å koble til enheter i flere geografier, inkludert roaming, engros, multi-IMSI, eSIM-profildonasjon og ulike kombinasjoner av disse. Når vi vurderer dette, tar vi spesielt hensyn til tjenesteoverholdelse (spesielt knyttet til spesifikke land, inkludert Brasil, Kina, India og Tyrkia) og kontroll, snarere enn bruken av spesifikke tilnærminger. Denne kategorien vurderer også tilgjengeligheten av fulle funksjoner for NB-IoT og LTE-M som PSM og eDRX.
  2. Skalerbarhet av plattform- og kjernenettverkselementer – IoT-tilkobling må skaleres for å støtte milliarder av enheter. Som et resultat vil svært skalerbare kjernenettverk og tilkoblingsadministrasjonsevner være avgjørende i fremtiden.
  3. Global trafikkstyring – Mange CSP-er har spesifikt konstruert funksjonalitet for optimal styring av strømmene av IoT-data globalt, inkludert peering og sammenkobling samt et lokalt utbrudd.
  4. Tilkoblingsadministrasjonsfunksjoner – Dette fokuserer på forbedrede funksjoner som muliggjør optimalisering av levering av tilkobling. Det inkluderer vurdering av Connectivity Management Platform (CMP)-funksjoner (inkludert tjenestenivå) og andre funksjoner som enhetsappleter eller tilkoblingstvillinger.
  5. Kommersielle evner – I hvilken grad CSP fokuserer oppmerksomhet på salg direkte til bedrifter (i stedet for engros) og reflekterer styrken til kanaler til marked og investering i støttetjenester.
  6. Multi-bærer-støtte – Dette inkluderer hensyn til å støtte tilkobling ved hjelp av en annen teknologi enn vanlig jordbasert 3GPP-mobilnett. Det inkluderer vurderinger av tilgjengeligheten til mobile private nettverk, LoRaWAN og LEO-satellitter, samt å ha optimalisert støtte for NB-IoT og LTE-M.

IoT-tjenester

Dette vurderer mulighetene til CSP-ene på tvers av de seks andre IoT-tjenestedomenene:

  1. Enheter og enhetsadministrasjon – Enheter er utgangspunktet for mange IoT-distribusjoner. Det er et økende behov for kryssoptimalisering av enheter med tilkobling, og bruken av eSIM gir en større korrelasjon mellom enhets- og tilkoblingssalg. Enhetsrelaterte muligheter kan omfatte levering av maskinvare, integrasjon og kryssoptimalisering med tilkobling, og administrasjon av enhetens livssyklus inkludert inventar og oppfyllelse.
  2. Cloud/Edge Management – ​​IoT-applikasjoner distribueres i økende grad i skyen, og det er en økende etterspørsel etter edge computing for å dra nytte av lav ventetid og redusere mobiltrafikk. En nøkkelfunksjon her er å integrere data i skyfunksjoner (f.eks. med skykoblinger) og å orkestrere behandlingen og lagringen mellom de forskjellige sky- og kantlagene.
  3. Business Integration Management – ​​IoT er distribuert for å mate data inn i en bedrifts back-office-systemer, f.eks. CRM eller ERP. Å administrere flyten av semi-prosessert data inn i klientsystemer er en nær tilknytning til IoT-tilkobling. Vanligvis leveres denne funksjonen av Application Enablement Platforms.
  4. Sikkerhet – Dette går på tvers av enheten, nettverket, transporten og ende-til-ende-sikkerhet. Det er et sett med standardfunksjoner som mange tilkoblingsleverandører tilbyr, inkludert private APN-er, IP-VPN-er og IMEI-låsing. Høyere nivåfunksjoner inkluderer transportlagsikkerhet (f.eks. IoT SAFE), nettverksdiagnostikk og feilsøkingsverktøy. På høyeste nivå er et sett med komplette ende-til-ende-tjenester, inkludert design og policyadministrasjon.
  5. Samsvar – Med økende mengder regulering rundt IoT, f.eks. permanent roaming, datasuverenitet eller kjenn-din-kunde, er det et økende behov for tjenester knyttet til compliance. Noen CSP-er begynner å ha samsvarstjenester i tilbudet, opp til og inkludert en administrert tjeneste.
  6. Kontekstualisering - Ofte er en nøkkeldifferensiator ganske enkelt å ha erfaring i en bestemt vertikal for å forstå hvordan alle de andre elementene bør bringes sammen for å møte kundens krav. Dette handler ikke om å tilby vertikale applikasjoner, snarere er fokuset på ekspertise/kunnskap innenfor vertikalen og derfor evnen til å føle klientens smerte og snakke dens språk. Det er også relatert til noen av de andre tidligere lagene, for eksempel kontekstualisering av sikkerhet, regulering eller enhetskrav.

Vi vurderer ikke å gå oppover med vertikale løsninger

De syv tjenestedomenene er fokusert på levering av horisontale tjenester. Mange CSP-er har også valgt å gå "opp stabelen" og levere komplette ende-til-ende vertikale løsninger for sluttkunder, for eksempel Verizons flåtestyringstilbud eller Vodafones tilkoblede biltilbud. Vi har inkludert omfattende diskusjoner om disse egenskapene i de individuelle CSP-profilene, men har besluttet å ikke inkludere en sammenligning av disse egenskapene som en del av rapporten. Det er vanskelig å finne nok felles grunnlag mellom leverandørene til å tillate en anstendig sammenligning, og i tillegg til dette er konkurransemiljøet for slike tjenester et sett med spesifikke vertikale løsningsleverandører i stedet for andre CSP-er.

Og hvem kommer ut på topp?

Vodafone fremstår som den høyest rangerte leverandøren i analysen, på tvers av både IoT-tilkobling og IoT-tjenester. Andre store MNO-er scorer også godt, inkludert Deutsche Telekom, NTT, Telefónica, Verizon og Orange. Spesielt har de en tendens til å score sterkt på tvers av de bredere IoT-tjenestene, noe som gjenspeiler deres omfang og tilstedeværelse på tvers av andre IKT-områder, inkludert sikkerhet og bredere rådgivning.

I kontrast er de stadig mer selvsikkere IoT MVNOene mye mer spesifikt fokusert på ren IoT-tilkobling, og gjør en sterk jobb med det. I IoT-tilkobling er det ofte MVNOS som gjør noe av det mest innovative og interessante arbeidet. Vi fremhever 1NCE, Emnify, Eseye og Wireless Logic som å ha trukket sammen overbevisende tilkoblingstilbud som vinner frem, pluss KORE som i tillegg har gjort et sterkt arbeid med å forbedre sitt bredere IoT-tjenestetilbud, inkludert spesielt relatert til enheter.

Det er viktig å understreke at mange av disse CSP-ene går gjennom noen perioder med endring for øyeblikket. Vodafone går gjennom en prosess med å spinne ut sin IoT-enhet på en eller annen måte, og AT&T har nettopp gjenopplivet sin Connected Solutions-virksomhet under sin Emerging Business. I tillegg til dette jobber Deutsche Telekom, som den relativt nye DT IoT-virksomheten, i økende grad med T-Mobile på det ett år gamle T IoT-initiativet. Ooredoo, Sierra Wireless, Telenor, Telia, Telit og flere andre har gått gjennom en endringsperiode den siste tiden. Det er mye mer innovasjon, og muligens litt nedskjæring fra IoT, som kommer.

Tidstempel:

Mer fra IOT for alle