Indonesias kullutslipp rekordhøyt, opp 33 % i 2022

Publisert av Platon

Følgere: 0

Indonesias kullutslipp i 2022 nådde rekordhøye, ifølge foreløpig analyse, noe som gjør landet til en av de største utslipperne av karbon fra fossilt brensel over hele verden.

Dataene som ble analysert var fra det indonesiske departementet for energi og mineralressurser (ESDM), som viser at kullforbruket i landet er det høyeste noensinne i 2022 enn noe år. Den hoppet forbi 33%, fra 559 millioner fat oljeekvivalenter (BOE) i 2021 til 746 BOE i 2022.

Den høyeste veksten i kullutslipp noensinne

Som det fremgår av diagrammet, har kull økt med en enorm margin sammenlignet med andre energikilder. Denne økningen i kullforbrenning resulterte også i skyhøye klimagassutslipp fra kull og annet fossilt brensel.

Indonesia energiforsyning etter kilde - kull

I følge Global Carbon Project, organisasjonen som beregnet CO2e-utslipp fra Indonesias forbrenning av fossilt brensel, førte økningen i kull til at det asiatiske landets klimagassutslipp økte massivt med mer enn 20%.

De 10 største karbonutslipperne har ikke sett denne økningen de siste femten årene, sier en senioranalytiker i organisasjonen.

Økninger i olje og gass, pluss kull, utslipp bringer Indonesias totale CO2-utslipp fra fossilt brensel til 619 millioner tonn.

Indonesia kullutslipp

Med disse økningene, Indonesia vil være verdens 6. høyeste fossile forurenser i 2022, opp fra 9. plass i 2021. Topp 3 plasseringer går til USA, Saudi-Arabia og Russland.

Hvis denne trenden fortsetter i år, vil den sørøstasiatiske nasjonen holde sjetteplassen, helt klart. Likevel er landets CO6e-fotavtrykk per innbygger (2 tonn) fortsatt lavere enn USAs (2.7 tonn).

Globalt gjennomsnitt for utslippsintensitet er 7.5 tonn per innbygger.

Indonesia er den tredje største kullprodusenten i verden og er selv en stor kullforbruker. Og med nye kullanlegg på vei, vil landets kullforbruk vokse jevnt frem til 3.

Det er heller ikke nok intensjon og handling for å bremse kullgruvedriften i landet, mer så å avvikle gruvene. Dette er midt i Indonesias forpliktelse til å nå netto nullutslipp av 2060.

I henhold til ESDM-anslag vil landet produsere mer kull i 2023, til 694 millioner tonn. Det er en økning på 5 % fra 2022-målet på 663 millioner tonn. Denne anslaget skyldes i stor grad den forventede høye etterspørselen fra India og Kina, landets største kulleksportpartnere.

Indonesias kullsalg til Europa i 2022 nådde også historiske høyder. Dette skyldes i stor grad et skifte til kull blant europeiske energiselskaper som følge av høye gasspriser. EUs embargo mot russisk kull på grunn av konflikten med Ukraina gjorde det mulig for indonesiske leverandører å tappe det europeiske markedet.

Er energiovergangen fortsatt mulig?

Med den økende kullproduksjonen og dets karbonutslipp, vil Indonesia fortsatt kunne nå sine energiomstillingsmål?

Svaret på dette spørsmålet er avgjørende ettersom eksperter sa at det påvirker den globale temperaturterskelen på 1.5 °C betydelig. Tross alt er den største økonomien i Sørøst-Asia en av verdens største utslippskilder.

Landet inngikk en landemerkeavtale i fjor kalt Just Energy Transition Partnership (JETP) der utviklede land (G7) vil investere 20 milliarder dollar i Indonesia for å hjelpe landet med å øke overgangen til fornybar energi.

Denne historiske avtalen vil tillate landet å begrense kraftsektorene til 29 millioner Mt innen 2030. Men dette vil være mulig hvis indonesiske kullfyrte kraftverk blir pensjonert og nye prosjekter fryses.

Å legge til flere kullanlegg er en del av president Joko Widodos flaggskipprogram for å legge til 35 gigawatt til Indonesias nasjonale nett. Programmet krever bygging av hundrevis av forskjellige typer kraftverk, men det meste av kapasitetsøkningen vil komme fra kullkraftverk.

En annen viktig faktor som driver kullproduksjonen opp er den økende etterspørselen i metallindustrien, spesielt nikkelsektoren.

Utfyller den økende etterspørselen etter litiumionbatterier

Indonesia er verdens største produsent av nikkel, et nøkkelelement som brukes i produksjonen litium-ion-batterier for elbiler og fornybar energilagring.

Den nåværende administrasjonen ønsker å gjøre landet til et elbil-kraftsenter. Det betyr å stole på Indonesias rike nikkelreserver, hvis produksjon også økte med 60% i fjor.

Gitt at nasjonens kraftnett i stor grad drives av kull (43%) og gruvedrift av nikkel er svært karbonintensivt, bidrar det i stor grad til økningen i kullproduksjon og utslipp.

Dessuten er karbon per KwH kraftproduksjon i Indonesia så mye mer enn de fleste andre nikkelprodusenter. For eksempel, sammenlignet med Canada, vil det asiatiske landet produsere omtrent 9 ganger så mye karbon per KwH elektrisitet.

Behandling av nikkel krever smelteverk som drives av kullkraftverk, også kjent som fangeanlegg. Nye smelteverk ble bygget i 2017 og startet i drift i 2019.

Dessverre er det vanskelig å trekke seg tilbake eller erstatte disse plantene; det trenger investeringer i ny infrastruktur. Og å stenge dem betyr å stoppe smelteverkene som er kritiske for behandling av nikkel av batterikvalitet.

Med det ser det ut til at Indonesias beste håp for å nå sine klimamål i kraftsektoren er å slutte å bygge nye fossile brenselanlegg og heller investere i fornybar energi infrastruktur.

Forrige måned, en gruppe globale eksperter, Coal to Clean Credit Initiative (CCCI), utvikler et verdensførste «kull-til-ren» karbonkredittprogram som stimulerer overgangen bort fra kullkraftverk til fornybar energi i fremvoksende økonomier.