Magnetisk med en klype hydrogen

Magnetisk med en klype hydrogen

Tidsstempel: 22. april 2024 9:32
Kilde node: 2554367
April 22, 2024

(Nanowerk Nyheter) Magnetiske todimensjonale materialer bestående av ett eller noen få atomlag har først nylig blitt kjent og lover interessante bruksområder, for eksempel for fremtidens elektronikk. Så langt har det imidlertid ikke vært mulig å kontrollere de magnetiske tilstandene til disse materialene godt nok. Et tysk-amerikansk forskerteam ledet av Helmholtz-Zentrum Dresden-Rossendorf (HZDR) og Dresden University of Technology (TUD) presenterer nå i tidsskriftet Nano Letters ("Magnetisk tilstandskontroll av ikke-van der Waals 2D-materialer ved hydrogenering") en innovativ idé som kan overvinne denne mangelen – ved å la 2D-laget reagere med hydrogen. Magnetiseringstetthetsendring av ikke-van der Waals 2D-materialet CdTiO3 ved hydrogenering med dens passiverte atomstruktur overlagret på den. Røde områder indikerer en forbedring av magnetiseringen, mens blå områder signaliserer en relatert reduksjon. Magnetiseringstetthetsendring av ikke-van der Waals 2D-materialet CdTiO3 ved hydrogenering med dens passiverte atomstruktur overlagret på den. Røde områder indikerer en forbedring av magnetiseringen, mens blå områder signaliserer en relatert reduksjon. (Bilde: HZDR / Tom Barnowsky) 2D-materialer er ultratynne, i noen tilfeller bestående av et enkelt atomlag. På grunn av deres spesielle egenskaper tilbyr denne fortsatt unge klassen av materialer spennende muligheter for spintronikk og datalagring. I 2017 oppdaget eksperter en ny variant – 2D-materialer som er magnetiske. Imidlertid har disse systemene så langt vært vanskelige å bytte frem og tilbake mellom to magnetiske tilstander – en forutsetning for konstruksjon av nye typer elektroniske komponenter – gjennom målrettede kjemiske påvirkninger. For å overvinne dette problemet satte et forskerteam fra HZDR og TUD ledet av junior forskergruppeleder Rico Friedrich blikket på en spesiell gruppe 2D-materialer: lag hentet fra krystaller der det eksisterer relativt sterke kjemiske bindinger: såkalte non-van der Waals 2D materialer. For 2 år siden klarte de senere fysikk-edelprisvinnerne Konstantin Novoselov og Andre Geim å produsere et XNUMXD-materiale på en målrettet måte for første gang: Ved hjelp av klebende tape skrellet de av et tynt lag fra en grafittkrystall, og isolerte derved enkelt- lag karbon, såkalt graphene. Det enkle trikset fungerte fordi de enkelte lagene med grafitt bare er løst bundet kjemisk. Det er forresten nettopp dette som gjør det mulig å tegne linjer på papir med blyant. – Først de siste årene har det vært mulig å løsne individuelle lag fra krystaller ved hjelp av væskebaserte prosesser, der lagene er mye sterkere bundet enn i grafitt, forklarer Rico Friedrich, leder for juniorforskningsgruppen “DRESDEN-concept” AutoMaT. "De resulterende 2D-materialene er mye mer kjemisk aktive enn grafen, for eksempel." Årsaken: disse lagene har umettede kjemiske bindinger på overflaten og derfor en sterk tendens til å binde seg med andre stoffer.

Gjør 35 til 4

Friedrich og teamet hans kom opp med følgende idé: Hvis den reaktive overflaten til disse 2D-materialene ble laget for å reagere med hydrogen, burde det være mulig å påvirke spesifikt de magnetiske egenskapene til de tynne lagene. Det var imidlertid uklart hvilke av 2D-systemene som var spesielt egnet for dette. For å svare på dette spørsmålet, finkjemmet ekspertene sin tidligere utviklede database med 35 nye 2D-materialer og utførte detaljerte og omfattende beregninger ved å bruke tetthetsfunksjonsteori. Utfordringen var å sikre stabiliteten til de hydrogenpassiverte systemene når det gjelder energiske, dynamiske og termiske aspekter og å bestemme den korrekte magnetiske tilstanden – en oppgave som kun kunne utføres med støtte fra flere høyytelses datasentre. Da det harde arbeidet var gjort, gjensto fire lovende 2D-materialer. Gruppen så nærmere på disse nok en gang. "Til slutt klarte vi å identifisere tre kandidater som kunne aktiveres magnetisk ved hydrogenpassivering," rapporterer Friedrich. Et materiale kalt kadmiumtitanat (CdTiO3) viste seg å være spesielt bemerkelsesverdig – den blir ferromagnetisk, altså en permanent magnet, gjennom påvirkning av hydrogen. De tre kandidatene behandlet med hydrogen skal være enkle å kontrollere magnetisk og kan derfor egne seg for nye typer elektroniske komponenter. Siden disse lagene er ekstremt tynne, kan de enkelt integreres i flate enhetskomponenter – et viktig aspekt for potensielle bruksområder.

Eksperimenter er allerede i gang

"Neste trinn er å bekrefte våre teoretiske funn eksperimentelt," sier Rico Friedrich. "Og flere forskerteam prøver allerede å gjøre dette, for eksempel ved Universitetet i Kassel og Leibniz Institute for Solid State and Materials Research i Dresden." Men også ved HZDR og TUD fortsetter forskningen på 2D-materialer: blant annet jobber Friedrich og teamet med nye typer 2D-materialer som kan være aktuelle for energikonvertering og lagring på lang sikt. Et fokus er på mulig spaltning av vann til oksygen og hydrogen. Det grønne hydrogenet som oppnås på denne måten vil da kunne brukes for eksempel som energilagringsmedium i perioder hvor det er for lite sol- og vindkraft tilgjengelig.

Tidstempel:

Mer fra Nanowerk